LÆREPLAN I KRISTENDOMS-, RELIGIONS- OG LIVSSYNSKUNNSKAP

Læreplaner for SDA-skolene i Norge

Formål med faget

Barn og unge møter et mangfold av kulturpåvirkninger og verditradisjoner. Religioner og livssyn gjenspeiler menneskenes dypeste spørsmål, og svarene som er blitt gitt, har til alle tider bidratt til å forme individ, fellesskap og samfunn. Kunnskap om religioner og livssyn er vesentlig for å kunne tolke tilværelsen og ens egen plass i denne og for å forstå kulturer i ens eget samfunn og samfunn verden over.

Opplæringen i Kristendoms, religions og livssynsfaget skal formidle, klargjøre og begrunne hovedtrekkene i den kristne tro og konsekvensene som kan trekkes ut av det kristne budskapet slik det er forstått og blir framstilt av Adventistsamfunnet. Den skal ta sikte på å bevisstgjøre elevene på at det finnes forskjellige verdisystemer som bygger på forskjellige grunnlag, religiøst, humanistisk og sekulært. Fordi alle må velge sin egen livssynsorientering, skal faget ta sikte på å gi den enkelte eleven et så bredt og sakelig grunnlag som mulig for å treffe et bevisst, reflektert og godt begrunnet valg – finne sitt svar på spørsmålet; hva er sannhet?

Opplæringen skal stimulere til kritisk, selvstendig tenkning og refleksjon over egne og andres tanker og synspunkter på religion og livssyn og hvordan dette preger samfunnsformer, musikk, kunst og kultur i eget land og i resten av verden. Faget skal utvikle respekt for tvil og fostre en undrende og søkende holdning til uløste dilemmaer og spørsmål som det ikke kan gis enkle svar på.

Kristendommen og Bibelen vil bli presentert både som en verdibærer og kulturformidler i vestlig historie, samt veien til Gud og frelse. I opplæringen vil det bli lagt vekt på forpliktelsen og gleden det dobbelte kjærlighetsbudet gir til tjeneste, en tjeneste til beste for fellesskapet og det enkelte medmenneske.

Faget skal gi kjennskap til de ulike verdensreligionene. Alle religioner og livssyn skal behandles på en faglig og sakssvarende måte ut fra sitt særpreg. Opplæringen skal fremme evne til dialog mellom mennesker med ulik oppfatning av tros- og livssynsspørsmål på en måte som er saklig, balansert og preget av respekt for menneskeverdet og prinsippene for toleranse og for enkeltmenneskets frie valg av livssyn som er nedfelt i menneskerettighetene

Faget skal hjelpe eleven til å utvikle en moden forståelse og praktisering av toleranse i forhold til eget og andres livssyn som vektlegger retten til å danne, praktisere og fremme sitt eget livssyn og plikten til å tillate andre å gjøre det samme. Opplæringen skal tilpasses elevenes religiøse og livssynsmessige bakgrunn. Det skal benyttes varierte og engasjerende arbeidsmåter som bidrar til å formidle alle sider ved faget på en måte som stimulerer til å stille spørsmål og søke etter svar. På denne måten skal faget være en møteplass for elever med ulik bakgrunn, der alle blir møtt med respekt.

 

Hovedområder i faget

Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål innenfor. På de første årstrinnene bør det tas særlig hensyn til elevenes erfaringsbakgrunn og til lokale forhold. Det er derfor viktig at elevene i møte med faget først blir kjent med språklige uttrykk, fortellinger, kunst og ritualer som gjenspeiler den tros- og livssynstradisjon de selv tilhører eller møter i sitt lokalmiljø. Ut fra trygghet i egen tradisjon kan det utvikles respekt for andres tro og livssyn.

 

Hovedområder
Kristendom	Filosofi og etikk	Jødedom, islam, hinduisme, buddhisme, annet religiøst mangfold og livssyn

 

Kristendom

Hovedområdet kristendom omfatter tekster og fortellinger fra Bibelen, kristendommen i historisk perspektiv og hvordan kristendommen blir praktisert i verden og i Norge i dag, om Bibelen som kilde til kulturforståelse og tro og om kristendommens betydning for samfunn og kultur. På området skal ulike tradisjoner og kirkesamfunn innenfor kristendommen behandles i lys av det kristne budskapet slik det er forstått og framstilt av Adventistsamfunnet.

 

Filosofi og etikk

Hovedområdet filosofi og etikk omfatter filosofisk tenkemåte og etisk refleksjon. Noen sentrale filosofer inngår, og grunnleggende livsspørsmål, moralske verdivalg og etiske begrunnelser står sentralt. Området omfatter også holdninger og aktuelle etiske problemstillinger i barns og unges liv, i lokalsamfunnet og i den globale verden. Innenfor hovedområdet behandles sammenhengen mellom etikk, religion og livssyn.

Jødedom, islam, hinduisme, buddhisme, annet religiøst mangfold og livssyn

Hovedområdet jødedom, islam, hinduisme, buddhisme, annet religiøst mangfold og livssyn omfatter disse religioner og utvalgte livssyn i historisk perspektiv, deres skrifttradisjoner som kilde til kulturforståelse og tro og hvordan disse religioner og livssyn blir forstått og praktisert i verden og i Norge i dag. Dette hovedområdet skal også gi innblikk som er representert i Norge, og i annet religiøst og livssynsmessig mangfold.

 

Timetall i faget

Barnetrinnet, 1.-7. årstrinn:                427 årstimer à 60 minutter

Ungdomstrinnet, 8.-10. årstrinn:       256,5 årstimer à 60 minutter

 

Grunnleggende ferdigheter i faget

Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I kristendoms-, religions- og livssynskunnskap forstås grunnleggende ferdigheter slik:

Å kunne uttrykke seg muntlig

i KRL innebærer å bruke talespråket til å kommunisere, forklare og forstå religioner og livssyn, etikk og filosofi. Muntlige ferdigheter som samtale, dialog, fortelling og utgreiing er midler til undring og deltakelse, refleksjon og argumentasjon. I faget legges det stor vekt på fortellingen som muntlig uttrykk.

Å kunne lese
i KRL innebærer å oppleve og forstå tekster. Lesing brukes for å innhente informasjon,

reflektere over, tolke, søke mening i og forholde seg kritisk og analytisk til fortellinger og fagstoff i så vel tradisjonell som multimedial formidlingsform.

Å kunne skrive

i KRL innebærer å kunne uttrykke kunnskaper, erfaringer og forestillinger om religion

og livssyn, etikk og filosofi. Skriving klargjør tanker og meninger og er en hjelp til å tolke,

argumentere og kommunisere. Skriving i KRL innebærer også å møte ulike estetiske skriftuttrykk og gjøre bruk av dem.

Å kunne regne
i KRL innebærer å kunne anvende ulike tidsregninger og måter å framstille årsrytmen på, finne fram i religiøse skrifter, møte matematiske uttrykk og tallsymbolikk og tolke og bruke statistikk. Å kunne gjenkjenne og bruke geometriske mønstre i estetiske uttrykk og arkitektur forutsetter regneferdigheter.

Å kunne bruke digitale verktøy
i KRL er en hjelp til å utforske religioner og livssyn for å finne ulike presentasjoner og perspektiver. En viktig ferdighet er å kunne benytte digitalt tilgjengelig materiale, som bilder, tekster, musikk og film, på måter som forener kreativitet med kildekritisk bevissthet. Digitale medier gir nye muligheter for kommunikasjon og dialog om religioner og livssyn. Disse mediene gir også muligheter for bred tilgang til materiale om aktuelle etiske problemstillinger.

  

Kompetansemål i faget

Kompetansemål etter 4. årstrinn:

 Målet for opplæringen er at eleven skal kunne:

 Kristendom

 Bibelfag

Basisaktiviteter	Innhold
Fortelle omSamtale om	Innholdet i sentrale tekster fra Mosebøkene og andre tekster fra GT om kvinner og menn som var lojale mot Gud, tjente det godes sak og var villige til å gi krefter og tid for andre menneskerInnholdet i sentrale tekster fra evangelienes framstilling av Jesu liv og virke i NT
Lese og lytte tilSamtale om	Noen sentrale apostelfortellinger

 

Kirkehistorie

Utforske	Den lokale kirken og finne spor av kristendommens historie i lokalmiljøet og distriktet og presentere funnene på ulike måter
Fortelle om	Sentrale hendelser og personer fra urmenigheten fram til reformasjonenSentrale hendelser og personer i Adventistsamfunnets historie og andre kirkesamfunn representert i klassen

 

Praksis

Samtale om	Kristendom og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, dåp, gudstjeneste og høytider
Kjenne til	Kristen salme- og sangtradisjon, også samisk
Gjenkjenne og gjøre bruk av	Kunst og estetiske uttrykk inspirert av kristendommen
Oppleve	Gleden ved å vise omsorg og omtanke for andre gjennom praktiske prosjekter
Vite	At man kan ha kontakt med Gud gjennom bønn

 Filosofi og etikk

 

Basisaktiviteter	Innhold
Fortelle om	Filosofen Sokrates
Uttrykke	Tanker om livet, tap og sorg, godt og vondtRespons på andres tanker
Kunne gi eksemplerSamtale/føre dialog omForstå	Fra Bibelen på at Gud har gode tanker og planer med hvert enkelt menneskeAt Gud er glad i alleSamvittighet, etiske leveregler og verdierRespekt og toleranseBarns rettigheter og likeverd uttrykt i FNs barnekonvensjon(gjerne finne eksempler i media og internett)Familieskikker i hverdag og høytid på tvers av religion og livssyn
Gjengi og gjøre bruk av	Den gylne regelAntimobberegler

 

Jødedom, islam, hinduisme, buddisme, ulike livssyn og religiøst mangfold

Jødedom

Fortelle omSamtale om	Moses liv og virke (se også mål for bibelfag)JødedommenÅpenbaringen av ToraenHvordan jødedommens religiøse praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, bønn, Tora-lesning, matregler og høytider
Gjenkjenne og gjøre bruk av	Kunst og estetiske uttrykk knyttet til jødedommen

 

Islam

Fortelle omSamtale om	Profeten Muhammeds livÅpenbaringen av Koranen og sentrale tekster i KoranenIslamHvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, bønn, Koran-lesing, matregler og høytider
Gjenkjenne	Kunst og estetiske uttrykk knyttet til Islam

Hinduisme

Samtale om	Hinduismen og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, puja, matregler og høytider
Gjenkjenne	Kunst og estetiske uttrykk knyttet til hinduismen

 

Buddhisme

Samtale om	Buddhismen og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, bønner, meditasjon og høytider
Gjenkjenne	Kunst og estetiske uttrykk knyttet til buddhismen

 Livssyn

Samtale om	Hvordan livssynhumanisme kommer til uttrykk gjennom leveregler og seremonier
Gjenkjenne	Kunst og estetiske uttrykk knyttet til humanisme

Religiøst mangfold og andre religioner/livssyn

Samtale om	At mennesker på skolen, i Norge og i verden har ulike religioner og livssynAndre livssyn, religioner og religiøst mangfold i den grad det er aktuelt for elevene ut fra lokale forhold
Vise	Respekt for andres tro, livssyn og leveregler
Gjenkjenne	Kunst og estetiske uttrykk knyttet til ulike kristne tradisjoner og andre livssyn/religioner

Kompetansemål etter 7. årstrinn:

 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

Kristendom

 

Bibelfag:

Basisaktiviter	Innhold
Gjøre rede for	Sentrale fortellinger fra Det Gamle Testamentet fra fedrehistorien til profetene	Sentrale fortellinger fra Det Nye Testamentet fra Jesus til Paulus

 

ForklareFinne framReflektere overForklare

Bibelens oppbygningBibelske teksterForholdet mellom Bibelen og språk og kulturGuds plan og hensikt med menneskene fra skapelsen til Jesu gjenkomst og den nye jord

 

Kirkehistorie med konfesjonskunnskap:

Fortelle om	Sentrale hendelser og personer fra urmenigheten til og med reformasjonen
Fortelle om	Sentrale hendelser og personer i Norge fram til reformasjonen
Beskrive	Hovedtrekk i samisk, førkristen religion og overgangen til kristendommen
Gjøre rede for	Adventistsamfunnet og andre kirkesamfunn representert i lokalmiljøet og i distriktet
PresentereBruke digitale verktøy	Betydningsfulle personer og hendelser i adventbevegelsens historie i verden og Skandinavia

Tro og etikk:

Samtale om	Kristendom, kristen livstolkning, etikk med fokus på gudsbilde, menneskesyn, aktuelle etiske utfordringer, utvalgte kristne tekster
Samtale om	Innholdet i De ti bud, Fader Vår, Den gylne regel, noen sanger og salmer

 

Praksis:

Forklare og beskrive	Kristen tidsregning, kristne høytider, sentrale ritualer
Beskrive og reflektere overBruke digitale verktøy for informasjon og presentasjon	Betydningen av Gudstjenesten og å være med på å planlegge og bidra på en Gudstjeneste i Adventkirken
Presentere	Ulike uttrykk for kunst og musikk knyttet til kristendommen

Filosofi og etikk

 

Basisiaktiviter	Innhold
Forklare	Hva er filosofi og etikk
Fortelle om og diskutere	Platon og Aristoteles, noen av deres ideer
Samtale om og diskutere	Aktuelle filosofiske og etiske spørsmål: særlig fattig og rik, krig og fred, natur og miljø, IKT og samfunn
Samtale om	Etikk i forbindelse med ulike familieformer, forholdet mellom kjønnene, kjønnsidentitet og forholdet mellom generasjonene
Drøfte	Noen verdispørsmål som den samiske befolkningen er opptatt av i vår tid
Samtale om og reflektere over	Etniske minoriteter i Norge og holdninger til det flerkulturelle samfunnet
Samtale om og drøfte	Filosofi, religion og etikk som grunnlag for etisk tenkning. Noen moralske forbilder fra fortid og nåtid
Diskutere	Rasisme og forebygging ved antirasistisk arbeid
Forklare og samtale om	Viktige deler av FNs Verdenserklæring og dens betydning

 

 Jødedom, islam, hinduisme, buddhisme, livssyn og religiøst mangfold

 Jødedom

Basisaktiviteter	Innhold
ForklareSamtale om	Hva Tanak, Tora og Talmud erSentrale jødiske fortellingerJødedom, jødisk livstolkning og etikk med vekt på gudsbilde, menneskesyn, trosbekjennelsen, aktuelle etiske utfordringer og utvalgte teksterJødisk kalender og tidsregning, og beskrive jødiske høytider og sentrale ritualer
BeskriveReflektere over	Tempelet og synagogenDeres betydning og bruk
Nytte digitale verktøy	Til å søke informasjon og lage presentasjoner
Presentere	Ulike uttrykk fra kunst og musikk knyttet til jødedommen

 

 

Islam

ForklareSamtale om	Hva Koranen og hadith erSentrale islamske fortellingerIslam, islamsk livstolkning og etikk med vekt på gudsbilde,menneskesyn, trosartiklene, de fem søyler, aktuelle etiske utfordringer og utvalgte teksterUtgangspunket for islamsk tidsregning, og beskrive islamske høytider og sentrale ritualer
BeskriveReflektere over	MoskeenDens betydning og bruk
Nytte digitale verktøy	Til å søke informasjon og lage presentasjoner
Presentere	Uttrykk fra kunst og musikk knyttet til islam

 

Hinduisme

Fortelle om	En av hinduismens guder og gudinner
ForklareSamtale om	Hinduistisk høytidskalender, og beskrive hinduistiske høytider og sentrale ritualer og fortellinger i hinduismenHinduisme, hinduistisk livstolkning og etikk med vekt på noen guder og gudinner, synet på tilværelsen og det guddommelige, menneskesyn, aktuelle etiske utfordringer og utvalgte tekster
BeskriveReflektere over	TempeletDets betydning og bruk
Nytte digitale verktøy	Til å søke informasjon og lage presentasjoner
Gjenkjenne og presentere	Ulike uttrykk fra kunst og musikk knyttet til hinduismen

 

Buddhisme

Fortelle om	Siddharta Gautumas liv og hans oppvåkning som Buddha
ForklareSamtale om	En buddhistisk høytidskalenderSentrale buddhistiske fortellingerBuddhisme, buddhistisk livstolkning og etikk med vekt på Buddha, synet på tilværelsen, menneskesyn, læren, ordenssamfunnet, aktuelle etiske utfordringer og utvalgte tekster
BeskriveReflektere over	Buddhistiske høytider og sentrale ritualer og levereglerTempelet og klosteretDeres betydning og bruk
Nytte digitale verktøy	Til å søke informasjon og lage presentasjoner
Gjenkjenne og presentere	Ulike uttrykk fra kunst og musikk knyttet til buddhismen

Livssyn

ForklareSamtale om	Hva et livssyn kan innebæreHva et humanistisk livssyn erHumanistisk livstolkning og etikk med vekt på virkelighetsforståelse, menneskesyn, aktuelle etiske utfordringer og utvalgte tekster og fortellinger fra humanistisk tradisjonBakgrunn, særpreg, seremonier for Human-Etisk Forbund i Norge og livssynshumanismen i verden
Beskrive	markeringer og sentrale seremonier innenfor livssynshumanismen i Norge
Gjenkjenne og presentere	Ulike kunst- og musikkuttrykk som gjenspeiler humanisme

 

Religiøst mangfold

ForklareSamtale om	Hva religion er, og vise hvordan religion kommer til uttrykk på ulike måter
Vise	Respekt for ulike religioner og livssyn
Diskutere	Aktuelle spørsmål som oppstår i møte mellom religion, kultur og samfunn med basis i de lokale forhold i klassen, på skolen og i nærmiljø
Innhente	Informasjon om og finne særtrekk ved noen religions- og trossamfunn som er representert i klassen og ved skolen og som ikke går inn under de andre målene, som for eksempel Bahá’í-religionen, Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige

Kompetansemål etter 10. årstrinn:

Mål for opplæringen er at elevene skal kunne

Kristendom

Bibelfag:

Basisaktiviteter	Innhold
Drøfte og forklare særpreg og hovedtanker	Bibeltekster fra profetene,                Et evangelium, et Paulus-herunder Daniels bok, den                brev og Johannespoetiske litteratur,                             Åpenbaringvisdomslitteraturen
Finne framForklare	Sentrale skrifter i BibelenForholdet mellom GT og NT
Drøfte	Ulike bibelsyn

 

Kirkehistorie med konfesjonskunnskap, nasjonalt og globalt perspektiv:

Gjør rede for	Viktige hendelser i kristendommens historie fra reformasjonen til i dag i Norge og i verden, og for kristendommens stilling i dag
Utforske og drøfteNytte digitale verktøy til kommunikasjon og innhenting av informasjon og presentasjon	Adventismens og kristendommens stilling utenfor Europa og spørsmål knyttet til kristen misjon, humanitært arbeid, økumenisk virksomhet
Forklare	Hovedtrekk ved protestantisk, romersk-katolsk, ortodoks, kristendomstradisjon
Beskrive	Læstadianisme og samisk kirkeliv
Gi en oversikt over	Andre frikirkesamfunn og bevegelser
Gjøre rede for	Viktige hendelser og personer i Adventistsamfunnets historie i Norge og verden og for Adventistsamfunnets stilling i dag

 

 

 

 

Troslære/religionsteologi:

Forklare	Særpreget ved kristen tro og livstolkning i forhold til andre tradisjoner, grunnleggende likheter og forskjeller
PresentereBruke digitale verktøy	Aktuelle spørsmål som opptar mange kristne
Drøfte	Kristendommens betydning for kultur og samfunnsliv
Forklare og drøfte	Bibelens betydning som trosgrunnlag for Adventistsamfunnet
Drøfte	Adventistsamfunnets særpreg med vekt på livssyn, tro og lære og et holistisk verdensbilde

 

Praksis:

Beskrive og reflektere

Særtrekk ved kristen kunst, arkitektur, musikk, herunder Adventistsamfunnet

Filosofi- og etikk

 

Basisaktiviteter	Innhold
Presentere og diskutere	Noen betydningsfulle filosofer og deres ideer
Reflektere over	Filosofiske temaer knyttet til identitet og livstolkning, natur og kultur, liv og død, rett og galt
Føre dialog	Om sammenhengen mellom etikk, religion og livssyn
Gjøre rede for og bruke	Begrepene etikk og moral og etiske analyser ut fra grunnleggende etiske tenkemåter
Drøfte	Etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling, noen moralske forbilder
Drøfte	Verdivalg, aktuelle tema i samfunnet lokalt og globalt, sosialt og økologisk ansvar, teknologiske utfordringer, fredsarbeid og demokrati
Drøfte	Med Bibelen som utgangspunkt, drøfte forbindelsen mellom kristne prinsipper og handlinger
Reflektere over	Etiske spørsmål knyttet til mellommenneskelige relasjoner, familie, venner, samliv, heterofili og homofili, ungdomskultur og kroppskultur
Reflektere over	Forholdet mellom religion, livssyn og vitenskap
Vise respekt for	Menneskers tros- og livssynsoppfatning, ritualer, hellige gjenstander og steder

 

Jødedom, islam, hinduisme, buddhisme, annet religiøst mangfold og livssyn

 

Jødedom

Basisaktiviteter	Innhold
ForklareDrøfte	Særpreget ved jødedom og jødisk livstolkning i forhold til andre tradisjoner; likhetstrekk og grunnleggende forskjellerUtvalgte tekster fra jødisk skrifttradisjon
Innhente	Digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange jøder
Gi en oversikt over	Mangfoldet i jødedommen, viktige historiske hendelser og jødedommens stilling i Norge og verden i dag
Beskrive og reflektere over	Særtrekk ved kunst, arkitektur, musikk knyttet til jødedom

 

Islam

ForklareDrøfte	Særpreget ved islam og islamsk tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner; likhetstrekk og grunnleggende forskjellerUtvalgte tekster fra islamsk skrifttradisjon
Innhente	Digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange muslimer
Gi en oversikt over	Mangfoldet i islam, viktige historiske hendelser og islams stilling i Norge og verden i dag
Beskrive og reflektere over	særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til islam

 

Hinduisme

ForklareDrøfte	Særpreget ved hinduisme og hinduistisk tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner; likhetstrekk og grunnleggende forskjellerUtvalgte tekster fra hinduistisk skrifttradisjon
Innhente	Digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange hinduer
Gi en oversikt over	Mangfoldet i hinduismen, viktige historiske hendelser og hinduismens stilling i Norge og verden i dag
Beskrive og reflektere over	Særtrekk ved kunst, arkitektur, musikk knyttet til hinduismen

 

Buddhisme

ForklareDrøfte	Særpreget ved buddhisme og buddhistisk tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner; likhetstrekk og grunnleggende forskjellerUtvalgte tekster fra buddhistisk skrifttradisjon
Innhente	Digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange buddhister
Gi en oversikt over	Mangfoldet i buddhismen, viktige historiske hendelser og buddhismens stilling i Norge og verden i dag
Beskrive og reflektere over	Særtrekk ved kunst, arkitektur, musikk knyttet til buddhisme

 

Religiøst mangfold

ForklareSamtale om	Hva religion er, og vise hvordan religion kommer til uttrykk på ulike måter
Vise	Evne til dialog om religions- og livssynsspørsmålRespekt for ulike religioner og livssyn
Diskutere	Aktuelle spørsmål som oppstår i møte mellom religion, kultur og samfunn
Innhente	informasjon om og finne særtrekk ved noen religions- og trossamfunn lokalt og nasjonalt, herunder sikhisme, Bahá’í-religionen, Jehovas vitner og Jesu Kristi Kirke av SisteDagers Hellige
Gjøre rede for	Nye religiøse bevegelser og samtale om ulike former for nyreligiøs og  naturreligiøs praksis, herunder urfolks naturreligion
Utforske	Religioners stilling og særpreg i et land utenfor Europa med og uten digitale verktøy

 

Livssyn

ForklareDrøfte	Hva livssyn er, og vise hvordan livssyn kommer til uttrykk på ulike måterSærpreget ved livssynshumanisme i forhold til religioner og andre livssynstradisjoner; likhetstrekk og grunnleggende forskjellerUlike tekster som presenterer livssynshumanisme, og diskutere aktuelle spørsmål som opptar livssynshumanister
Gi en oversikt over	Mangfoldet i humanistisk livssynstradisjon, viktige historiske hendelser og livssynshumanismens stilling i Norge og verden i dag
Gjenkjenne og beskrive	Humanistiske ideer og verdier i kunst, arkitektur og musikkHovedtrekk ved et livssyn utenom livssynshumanismen
Presentere	Eksempler på religionskritikk fra ulike livssynstradisjoner

 

 

Vurdering i faget

Bestemmelser for sluttvurdering:

Standpunktvurdering

 

Årstrinn	Ordning
10. årstrinn	Elevene skal ha en standpunktkarakter

 

 

Eksamen for elever

 

Årstrinn	Ordning
10. årstrinn	Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.

 

Eksamen for privatister

 

Årstrinn	Ordning
10. årstrinn	Se gjeldende ordning for grunnskoleopplæring for voksne.

 

De generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskriften til opplæringsloven.

NORSK

Læreplaner for SDA-skolene i Norge

Adventistsamfunnets skoler i Norge følger læreplanen i norsk som uttrykt i Kunnskapsløftet 2006, med følgende tillegg:

Mediekunnskap og litteratur skal bidra til å gi kunnskap og forståelse for hvordan samfunnet fungerer, om trender i samfunnet rundt oss, og hvordan kristendommen har påvirket vår kultur. Faget skal også være med å gi forståelse for andre kulturer og vekke globalt ansvar uttrykt ved nestekjærlighet og tjenestevillighet. Dette skal hjelpe elever som ønsker det, til å utvikle en kristen identitet. I faget vil vi derfor også:

• Legge vekt på å utvikle elevenes evne til kritisk å vurdere all kommunikasjon i lys av kristne, etiske normer
• Utvikle forståelse for at all kommunikasjon er uttrykksmidler som både reflekterer og påvirker vår tenkemåte og våre holdninger
• Starte allerede fra barnetrinnet med å utvikle denne forståelsen for hvordan tekster hentet fra informasjons- og underholdningsmedier, reklame og kunst påvirker oss gjennom lyd, språk og bilder
• Ha frihet til å bruke bibelske tekster og annen litteratur som fremstiller kristent livssyn på en positiv måte
• Legge vekt på at rollespill og tekster som fremføres, skal motivere til å utvikle positive holdninger hos elevene
• Bruke språket til fremføring av programmer og innslag som kan fremføres i kirker, eldresenter, barnehager og andre institusjoner i nærmiljøet

.

FREMMEDSPRÅK

Læreplaner for SDA-skolene i Norge

 

Adventistsamfunnets skoler i Norge følger læreplaner i fremmedspråk som uttrykt i Kunnskapsløftet 2006, med følgende tillegg:

Opplæringen vil legge vekt på at elevene skal utvikle respekt og toleranse for og vilje til å se det verdifulle i andre kulturers språklige, religiøse, sosiale og kulturelle tradisjoner og samtidig bli bevisst sin egen kulturarv og nødvendigheten av å ta selvstendig stilling til verdier i egen og andres kulturtradisjoner. Opplæringen vil søke å bevisstgjøre om aktuelle lokale og internasjonale forhold og de utfordringer og muligheter disse representerer, med det mål å skape engasjement og vekke ansvarsfølelse. Vi vil derfor også:

• Stimulere til å benytte språk- og kulturkunnskaper til å ha kontakt, skriftlig og muntlig med fremmedspråklige fra andre kulturer i ulike fora i eget land og andre land, gjerne gjennom Adventistsamfunnets egne nettverk

• La eleven benytte sine språkferdigheter til å gjøre seg kjent med bistandsarbeid, misjon og kulturell utveksling på internasjonalt plan

• Gi elevene anledning til utenlandsturer hvor det legges vekt på kommunikasjon og kulturell utveksling så vel som tjeneste for andre

• Ha frihet til å bruke tekster fra Bibelen og andre tekster og materiale som representerer et kristent livssyn og verdigrunnlag

SAMFUNNSFAG, SAMFUNNSLÆRE, HISTORIE OG GEOGRAFI

Læreplaner for SDA-skolene i Norge

 

Adventistsamfunnets skoler i Norge følger læreplan i samfunnsfag i grunnskolen og i fagene samfunnslære, historie og geografi i videregående skole som uttrykt i Kunnskapsløftet 2006, med følgende tillegg:

Fagene skal også medvirke til at elevene utvikler bevissthet om at menneskene inngår i en religiøs så vel som en historisk og sosial sammenheng. Undervisningen vil ta utgangspunkt i at jorden og universet er skapt av en allmektig Gud og at Gud senere har grepet inn i hendelser på jorden. I faget vil vi derfor også:

• Gi elevene innføring i bibelens virkelighetsoppfatning og historieforståelse, hvor Gud presenterer seg selv som en person som har interesse for og deltar i menneskers liv og historiens utvikling

• Gi elevene mulighet til å utvikle historisk oversyn og innsikt der religion og Bibelen er en del av helheten

• Se på religionens betydning for utforming av sosiale strukturer og individuelle og samfunnsmessige etiske holdninger, herunder utforming av lover og regler

• Vektlegge familiens rolle i sosialiseringen samt bibelens syn på familie og samliv som en samfunnsbyggende faktor

• Understreke at Bibelens beretning om menneskets opprinnelse framstiller mann og kvinne som likeverdige samarbeidspartnere, og at overformynderi og statusforskjell mellom kjønnene er endringer skapt av mennesker til ulike tider

• I naturgeografiske emner se på sammenhengen med naturfag og samarbeide tverrfaglig

• Vektlegge at vitenskapens metoder begrenses til arbeidsområdet og derfor ikke kan gi svar på alle spørsmål og utfordringer som møter mennesket

• I forbindelse med jordens oppbyggelse og dannelse vil en, i tillegg til tradisjonell

geologi, også presentere en kreasjonistisk forklaringsmodell

KROPPSØVING

Læreplaner for SDA-skolene i Norge

 Adventistsamfunnets skoler i Norge følger læreplan i kroppsøving som uttrykt i Kunnskapsløftet 2006, med følgende tillegg:

Kroppsøving vil være et av fagene der opplæring i de 8 helsenøklene, frisk luft og rent vann, mosjon og sollys, godt kosthold og rusmiddelavhold, hvile og tillit, særlig vil komme til uttrykk. Trivselsfaktoren er viktig når skolen skal bidra til å legge grunnlag for en helsefremmende livsstil hos elevene og oppmuntre til aktiviteter som kan inngå som en naturlig del av elevenes liv i de miljøer de tilhører. De former for dans som brukes i opplæringen, må også gjenspeile verdigrunnlaget som elevene finner i det kristne fellesskapet i de menigheter som eier hver skole. I faget vil vi derfor også:

• Legge vekt på at å ta vare på kroppen er en etisk forpliktelse og en del av det forvalteransvar som Gud har gitt mennesket

• Lære den enkelte å sette pris på seg selv og egen kropp med de muligheter man har – som en motvekt til de kunstige idealbilder som deler av media setter opp for unge mennesker i dag

• Stimulere til å utnytte de mulighetene som finnes lokalt for fysisk aktivitet ute, og benytte naturen som kilde til rekreasjon og fornyelse

• Samarbeide tverrfaglig om å gi elevene positive erfaringer og kunnskap om friluftsliv til alle årstider

MAT OG HELSE

Læreplaner for SDA-skolene i Norge

Formålet med faget

Mat og måltid er viktige for menneskets fysiske og psykiske helse og sosiale velvære. Kunnskap om mat og måltid som fremmer gode matvaner, kan bidra til å redusere helseforskjeller i befolkningen. Matvanene våre reflekterer både individuelle valg, kulturelle uttrykk og religiøse overbevisninger og er på denne måten en del av identiteten vår. I et flerkulturelt samfunn er det viktig med bevissthet om norsk matkultur, om det særegne for samiske mattradisjoner og med kunnskap om og respekt for mattradisjoner i andre kulturer. Større mangfold i matvaremarkedet stiller større krav til forbrukerens kompetanse, slik at man kan gjøre bevisste valg som gjelder egen helse og eget miljø.

Faget mat og helse skal som allmenndannende fag bidra til at elevene får innsikt og evne til å velge og reflektere kritisk rundt mat og måltid, slik at de får kunnskap til å møte livet praktisk, sosialt og personlig. Som skapende fag skal mat og helse gi rom for eksperimentering og utvikling av kritisk skjønn knyttet til mat og måltid. På den måten kan elevene bli inspirert til å bruke kompetansen sin utenfor skolen og senere i livet. Som praktisk fag skal opplæringen i mat og helse stimulere elevene til å lage mat, utvikle arbeidsglede og gode arbeidsvaner og til å bli bevisste forbrukere, slik at de kan ta ansvar for mat og måltid, både i hjem og fritid og arbeids- og samfunnsliv. Opplæringen i faget kan medvirke til en bevisst og helsefremmende livsstil.

Å lage mat til andre er uttrykk for omsorg, vennskap og gjestfrihet. Faget mat og helse er en viktig arena for samarbeid og utvikling av sosial kompetanse hos elevene. Praktisk skapende arbeid der en legger vekt på ferdigheter, utprøving og kreativitet er sentralt. Faget gir gode muligheter for samarbeid med lokale matlagere, mattilsyn og skolehelsetjenesten. Opplæringen i faget må tilpasses og bygge på de ulike kunnskapene, ferdighetene og erfaringene elevene har, slik at den enkelte kan lykkes og bli motivert til å bruke kompetansen sin i dagliglivet.

Tillegg

Faget mat og helse vil i særlig grad gjenspeile Adventistsamfunnets livsidealer på en praktisk måte.  Adventistsamfunnet  har i tillegg til betydningen av fysisk og psykisk helse også med behovet for den mental og åndelig helse.  Dette gjennspeiler seg i de 8 helsenøklene: Frisk luft og rent vann, mosjon og sollys, godt kosthold og rusmiddelavhold, hvile og tillit. For oss er troen på Gud som en nær og omsorgsfull Far, en viktig. Vi anerkjenner derfor at mennesket er skapt av en Gud som ønsker at alle hans skapninger skal leve i trygghet, fred og fortrolighet sammen med hverandre.

Mat og forbruk

Mat og kultur

 

Vurdering i faget

Bestemmelser for sluttvurdering:

 

Standpunktvurdering

Årstrinn	Ordning
10. årstrinn eller på det trinnet faget blir avsluttet.	Elevene skal ha en standpunktkarakter.

 

Eksamen for elever

Årstrinn	Ordning
10. årstrinn eller på det trinnet faget blir avsluttet.	Elevene har ikke eksamen.

 

Eksamen for privatister

Årstrinn	Ordning
10. årstrinn eller på det trinnet faget blir avsluttet.	Det er ikke privatistordning i faget.

De generelle retningslinjene om vurdering er fastsatt i forskriften til opplæringsloven

MUSIKK

Læreplaner for SDA-skolene i Norge

Adventistsamfunnets skoler i Norge følger læreplan i musikk som uttrykt i Kunnskapsløftet 2006, med følgende tillegg:

Musikkfaget skal reflektere de kristne verdier og grunnholdninger. Gjennom opplæring og musikalske aktiviteter skal faget være med å bygge kristen identitet og kristne verdier hos elevene. Det er da naturlig at musikalske uttrykk og dans som det gjøres gjør bruk av i opplæringen, også gjenspeiler verdigrunnlaget som elevene finner i det kristne fellesskapet i de menigheter som eier hver skole. Vi vil derfor:
[checklist]

• Utvikle samhold og glede ved å gjøre tjeneste for andre gjennom opptreden i skolenes nærmiljø. En naturlig arena for slike opptredener vil også være skolegudstjenester og arrangementer i menighetsregi

• Legge vekt på at musikk er en uttrykksform egnet til kommunikasjon mellom Gud og mennesker og gjøre tilbedelsen gjennom sang og musikk til en naturlig del av undervisningen

• Utvikle elevenes evne til selv å vurdere kvaliteten og verdien av forskjellig musikk og diskutere sangtekster sett ut fra de kristne grunnverdiene

• La elevene erfare og få kunnskap om at musikk taler til menneskets følelser og oppleves individuelt, og ut fra dette utvikle toleranse og respekt for hverandres personlige forskjeller og ulike overbevisninger

• Gi elevene kjennskap til utviklingen av kristen musikk gjennom tidene, fra bibelsk tid og fram til kristen samtidsmusikk

KUNST OG HÅNDVERK

Læreplaner for SDA-skolene i Norge

Adventistsamfunnets skoler i Norge følger læreplanen i kunst og håndverk som uttrykt i Kunnskapsløftet 2006, med følgende tillegg:

Kunst og håndverk skal også være med å gi kunnskap og forståelse, samt utvikle ansvarsfølelse for bruken av de ressurser som mennesket er satt til å forvalte. Det kristne idealet fordrer at også kreative krefter brukes til Gud ære og i tjeneste for fellesskapet. Kunstneriske uttrykksformer vil bli tolket og verdsatt ut fra både kunstfaglige kriterier og hvordan den tjener som en berikelse og impuls til å ta vare på omgivelsene og fellesskapet. I faget vil vi derfor også:

• Utvikle respekt for eget og andres arbeid ved å lære å ta vare på ting, samt oppfordre og vise til hvordan gjenbruk kan bidra til bedre ressursutnyttelse

• Gi anledning til å glede andre både gjennom å delta i praktiske prosjekter som tjener andre og utvikle mottakerbevissthet i forhold til egne kunstuttrykk

• Å gi anledning til tjeneste gjennom tverrfaglige prosjekter der elevene kan bruke kreative og kunstneriske evner til fremføringer i kirkelig sammenheng

• Bli kjent med hvordan det kristne liv og virke har kommet til uttrykk i kunsten, fra bibelsk tid og til dagens uttrykk